STILL MEG NOEN ANDRE SPØRSMÅL OGSÅ!

Jeg begynner å bli lei av gang på gang kun å bli stilt spørsmålet om hva jeg mener om at kirken skal vie homofile og lesbiske par. Det være seg på menighetsrådets nominasjonsmøte, på stand i Asker, blant kolleger og venner eller i avisenes debattinnlegg. Spørsmålet om vigselsliturgi for samkjønnede par er viktig , men at svaret på ett enkelt spørsmål skal avgjøre hva folk stemmer ved kirkevalget, synes jeg underkommuniserer de andre utfordringene kirken står over for de neste 4 årene.

Stortingets kirkeforlik innebærer at Den norske kirke står overfor en av de største endingene siden reformasjonen der vi skal avvikle en statskirkeordning og etablere en folkekirke. Jeg ville gjerne blitt stilt de andre spørsmålene også, spørsmål som i mange sammenhenger er like viktige:

Jeg ville gjerne ha diskutert hvordan Den norske kirke kan være kirke i et mer og mer sekularisert samfunn. Jeg ville diskutert Dnk's privilgerte status i mangfoldssamfunnet. Og jeg kunne ønsket meg en diskusjon om kirken først og fremst skal være sermonimester ved livets begivenheter, eller være et fellesskap av de som ønsker å være "Jesu etterfølgere", eller noe midt imellom.

Jeg savner spørsmål om hvordan den fremtidige folkekirken skal organiseres, om hvordan økonomien skal sikres og om hvordan arbeidsgiveransvaret skal ordnes. Jeg ville drøftet om prester og andre ansatte skal ha samme arbeidsgiver, om soknepresten eller daglig leder skal lede menighetene, om prestene skal ansettes lokalt eller sentralt , om myndighet kan delegeres fra bispedømmeråd til prosti og sokn. Og hvordan skal vi velge våre biskoper?

Jeg hadde ønsket å få si noe om hva jeg mener om musikk i kirken. At vi kanskje burde gi rom for litt større bredde i en åpen folkekirke. Jeg ville gjerne ment noe om prestenes prekener, at de kanskje kunne vært litt mer engasjerende og utfordrende. Og så ville jeg gjerne svart på noen spørsmål om hva jeg mener om kirkens ansvar for de svakeste i samfunnet, om kirkens rolle i forhold til miljøutfordringene og om hvordan vi skal forholde oss til tidens flyktningestrøm.

Men hvis det er spørsmålet om vigsel av samkjønnede par som er det viktige, skal jeg ikke unndra meg å svare på det: I et moderne, mangfoldig og sekularisert samfunn er det underlig at presteskapet skal forestå offentlige oppgaver. Vigsel er et offentlig anliggende som offentlig myndighet selv bør ta seg av. Når stat og kirke skilles, er det en naturlig konsekvens at kirken frasier seg vigselsretten, eller at Stortinget bestemmer at tros- og livssynssamfunn ikke lenger skal ha denne oppgaven. Det mener også flertallet i Stålsett-utvalget om "Det livssynsåpne samfunn". Så kan de forskjellige tros- og livssynssamfunnene i etterkant av den offentlige vigselen selv gjennomføre de seremonier og markeringer de måtte ønske.

Skal så kirken ha forbønnshandling for samkjønnede par som har giftet seg offentlig? I utgangspunktet mener jeg dette er et lærespørsmål som bispekollegiet må avgjøre. Når de ser ut til å ha problemer her, tror jeg den beste løsning er at det enkelte menighetsråd tar avgjørelsen. Det vil være en god mulighet til å utvikle det lokalkirkelige demokrati og bygge en kirke som i mindre grad er sentralstyrt.

La oss utfordre Oslo-dominansen!

Samme dag som det skal velges menighetsråd i Asker og Bærum, skal det også velges representanter til Oslo bispedømmeråd. Oslo bispedømmeråds ansvar omfatter også Asker og Bærum, blant annet ved at det er bispedømmerådet som tilsetter alle menighetenes prester. Rådet har videre ansvar for å fremme samarbeid mellom menighetsrådene, og det utarbeider strategier og planer for kirkens arbeid i bispedømmet. Det er viktig at vi denne dagen får stemt inn våre folk i bispedømmerådet slik at de kan ivareta Asker- og Bærums-menighetenes interesser.

Mange oppfatter Oslo bispedømmeråd som Oslo-dominert og storbyfokusert, og at Asker og Bærums kommer noe i bakgrunnen. De lokale utfordringene kan lett glemmes når bispedømmerådets medlemmer også utgjør kirkemøtet som har fokus på de store sentralkirkelige utfordringene. Vi trenger imidlertid noen i bispedømmerådet som kan ivareta våre lokale interesser.

Kirkemedlemmene i Asker og Bærum har vært flinke til å stemme inn sine lokale representanter i Oslo bispedømmeråd. Våre folk har, og har hatt, sentrale lederoppgaver i rådet. Vi må sørge for at det blir tilfelle ved dette valget også. Alle menigheter i Oslo, Asker og Bærum har nominert sine kandidater til bispedømmerådsvalget. Av 15 kandidater på listen til bispedømmets nominasjonskomité er det imidlertid kun 2 representanter fra våre menigheter. Det er Håvard Sporastøyl fra Asker og Hans Morten Bruun fra Helgerud. Vi ber om å få Asker- og Bærums-menighetenes tillit ved at de som stemmer setter kryss ved våre navn på listen.

Det bør være kjent for de fleste at også Åpen folkekirke stiller liste ved bispedømmerådsvalget. Av 18 kandidater på denne lista, er det kun 2 fra Asker og 2 fra Bærum. Om vi kan se ulikt på enkelte kirkepolitiske saker, er neppe forskjellene mellom kandidatene på de to listene større enn at vi kan inngå samarbeid om å stemme inn våre lokale representanter. Det er fullt mulig å føre opp navn fra den andre listen på den listen man selv bruker.

Asker- og Bærums-kandidater er sterkt underrepresentert på valglistene til Oslo bispedømmeråd. La det ikke bli slik i selve bispedømmerådet! La oss utfordre Oslo-dominansen ved at du gir oss din stemme ved valget på bispedømmeråd 14. september!

Vigsel av likekjønnede i kirken?

Vigsel er et offentlig anliggende som staten bør ta seg av. Jeg mener tros- og livssynssamfunn selv bør frasi seg vigselsretten, eller bli fratatt denne. Dette er for kirkens del en naturlig konsekvens av skillet mellom stat og kirke. At et presteskap skal ha denne rollen passer bedre inn i et land som Iran enn i vårt sekulære samfunn.

Etter at offentlig myndighet har foretatt vigsel, må det være opp til det enkelte tros- og livssynssamfunn å foreta sine seremonier i henhold til hellige skrifter og tradisjoner og annet. Humanetisk forbund kan gjøre det på sin måte. Hinduer og jøder og muslimer vil gjøre det på sine måter. Den kristen kirke vil ha andre måter å gjøre det på.

Kirkens dilemma rundt vigsel av likekjønnede løses ikke selv om vigselen foretas av offentlig myndighet. Spørsmålet om forbønnshandling eller velsignelse i kirken vil føre debatten videre. Slik jeg ser det i dag, bør det enkelte menighetsråd få bestemme om slike seremonier skal gjennomføres eller ikke. Slik kan man videreutvikle det kirkelige demokrati på lokalplanet.

I utgangspunktet mener jeg imidlertid at vigsel av likekjønnede i kirken er en sak som ikke egner seg for avgjørelse ved "folkeavstemming". Dette er et læreansvar som tilligger bispekollegiet å ta stilling til. Biskopene må komme på banen med en konsensusløsning på dette spørsmålet. Klarer de ikke det, får det lokale kirkedemokrati overta.

Hvis noen skulle være usikker på mitt ståsted, definerer jeg ekteskap som et forpliktende forhold mellom mann og kvinne. Da Gud skapte mennesket gjorde han det slik at det må en mann til for at et barn skal unnfanges, og det må en kvinne til for at et barn skal fødes. Det er denne skaperordningen kirken definerer som ekteskap. At et sekulært samfunn regulerer andre former for samliv mellom mennesker, er nødvendig og riktig, og det forholder jeg meg uten problemer til.

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Jeg har vært med på behandlingen av to høringssvar til Kirkerådet om Veivalg for fremtidig kirkeordning, både i Asker menighetsråd og i Asker kirkelige fellesråd. Det har vært en tung og krevende oppgave og utfordrende for de som ikke er godt kjent med den kirkelige organisasjon eller har fulgt med i debatten om kirkeordningen.

Selv kan jeg ikke stå inne for alt som er skrevet i de to høringssvarene. Det er også betydelige forskjeller mellom dem. Skulle jeg kommentere alle punktene, ville jeg måtte skrive side opp og side ned her! Jeg nøyer meg med kort å peke på tre punkter som jeg er særlig opptatt av:

Sognet som kirkens grunnenhet. Sognet eller menigheten er kirkens grunnenhet. Jeg går inn for å delegere myndighet til soknet. Soknet bør blant annet kunne tilsette sine egne prester og andre ansatte, eventuelt med faglig bistand fra fellesrådet. Jeg er skeptisk til en sentralstyrt kirke. Sognet og menighetsmedlemmene er selv i stand til å ta ansvar for sin kirke.

En felles arbeidsgiverlinje. Det kan ikke være slik at prestene er ansatt i staten og de andre kirkelige ansatte er ansatt i fellesrådet/soknet. Prestene bør overføres til fellesråd/sokn. Jeg mener det er naturlig at soknepresten er menighetens øverste leder og at stillingen vi i Asker kaller daglig leder bør være en form for administrasjonsleder som avlaster sognepresten med de administrative oppgaver.

Medlemsavgift i kirken. Motstanden mot dette er betydelig da man er engstelig for at medlemmer melder seg ut av økonomiske grunner. Underliggende motiv er nok også en redsel for at kirken skal miste sin dominerende status som trossamfunn i Norge. Jeg tror gevinsten er større enn tapet, blant annet ved at medlemmene på denne måten knyttes sterkere til sin kirke/menighet og tar ansvar for denne. Hvordan medlemsavgiften skal innkreves, kan diskuteres. Kanskje ordningen i Sverige og Tyskland med en kirkeskatt til det tros- eller livssynssamfunnet man tilhører kan brukes?

Mangfoldig folkekirke?

Kandidatene på nominasjonskomiteens liste til bispedømmrådsvalget i Oslo var samlet på MF i forrige uke. Der diskuterte vi blant annet om vi skulle søke om å få endret navnet på valglisten fra "Nominasjonskomiteens liste" til "Mangfoldig folkekirke". Dette på bakgrunn av et initiativ til navneendring som er gjort i Borg bispedømme. Jeg hører til de som synes "Nominasjonskomiteens liste" er en ganske så tannløs benevnelse. "Mangfoldig folkekirke" er dekkende for det jeg står for. "Menighetenes liste" ble også foreslått. Det viste seg at det ikke var noe stort flertall for en navneendring, så derfor gjøres det ikke noe mer med den saken fra vår side.

Som Asker-representant har jeg imidlertid foreslått en endring i innledende tekst til kandidatlisten. Der har jeg bedt om at man skriver "...kandidater foreslått fra menighetene i Oslo, Bærum og Asker" i stedet for "...fra menighetene i Oslo bispedømme". Asker og Bærum drukner lett i Oslo-fokuset. Til og med Budstikkas journalister har vanskelig for å forstå at Oslo bispedømme har noe med Asker og Bærum å gjøre. Da jeg tipset avisen om å skrive noe om nominasjonsprosessen og kandidatene fra Asker og Bærum, svarte de at det ikke var interessant for dem å skrive om noe utenfor kommunene!

Når det er viktig å få fram Asker og Bærum i denne sammenhengen, er det for å skape forståelse for at Oslo bispedømmeråd tar avgjørelser av svært stor betydnning for menighetene i Asker og Bærum. Derfor er det viktig å presentere våre kandidater og få våre kirkemedlemmer til å stemme inn kandidater som kan ivareta Asker og Bærums interesser i bispedømmerådet. Blant annet tilsetter bispedømmerådet alle våre menighetsprester.

Du kan se kandidatlisten til bispedømmerådsvalget her.

Kriterier for anskaffelse av orgler

Asker kirkelige fellesråd har behandlet sak om kriterier for anskaffelse av nye orgler i Vardåsen og Heggedal kirker. Det ble fremlagt to alternative finansieringsmodeller hvor den ene innebærer at man søker kommunen om tilleggsbevilgninger til deler av kostnadene, mens den andre innebærer at man finansierer orglene med allerede bevilgede midler og søker i stedet kommunen om tilleggsbevilgninger til andre investeringer som man da ikke har kostnadsdekning for.

Jeg stemte for alternativ 1 (tilleggsbevilgninger fra kommunen), men dette fikk bare to stemmer og falt. Jeg fremmet samtidig følgende forslag om tillegg til tekstdelen: Anskaffelsen av orgler i Vardåsen og Heggedal kirker må ikke medføre at andre viktige og nødvendige investeringer i Asker-kirkene ikke kan gjennomføres innenfor de årlige kommunale bevilgningene på 3 millioner. Forslaget fikk bare min stemme, og falt.

Fra politisk hold har det kommet signaler om at noen er skeptiske til å bevilge mer til orgler. Det er sannsynligvis større vilje til å bevilge ekstra midler til andre prosjekter som kjelleren i Vardåsen og investeringer i kirkegårdsdriften. Kanskje er det derfor strategisk lurt å satse på alternativ 2 for å få igjennom flest mulige ønskede prosjekter. Min bekymring er imidlertid at så stor satsing på orgler kan medføre at andre prosjekter ikke kan realiseres eller må utsettes i tid. Vi ser allerede at prioriterte prosjekter i Asker menighet har falt ut.

I ettertid ser jeg også at menighetenes egenandel til orglene etter mitt syn er satt noe lavt. Vardåsen menighet skal bidra med kr 900 000 og Heggedal menighet med kr 600 000. Til sammenligning skaffet vi i Asker menighet selv 1,1 mill til bandrommet på Askertun, mens fellesrådet og kommunen dengang bidro med kr 200 000 hver.

Kandidatpresentasjon Asker menighetsråd

Jeg har sagt ja til å stille på lista til valg på menighetsråd i Asker menighet. Etter 3 perioder hadde jeg egentlig tenkt å si at "nok er nok", men så stiller jeg altså til valg til Oslo bispedømmeråd, og så tenkte jeg at det kunne være greit å ha en forankring for denne funksjonen på grunnplanet i kirken. Soknet er den grunnleggende enheten i vår kirke, og jeg tror det er hensiktmessig for en eventuell oppgave i bispedømmerådet å ha nærkontakt med det som rører seg på grunnplanet. Altså har jeg sagt ja til å stille igjen - på varamannsplass!

I kandidatbrosjyren som skal lages til valget, ble jeg bedt om å presentere meg ved å svare på 3 spørsmål. Vi fikk 370 tegn til disposisjon - til hvert spørsmål, tenkte jeg - men det var altså 370 tegn tilsammen for alle tre spørsmålene! Etter å ha omarbeidet mitt svar, ble presentasjonen slik:

Etter 3 perioder i Asker menighetsråd stiller jeg til valg til Oslo bispedømmeråd. Der ønsker jeg å bidra til å forme kirkens framtid og ivareta Asker-menighetenes interesser. En varaplass i menighetsrådet gir meg en god lokal menighetsforankring for dette arbeidet. De som ønsker å sjekke hva jeg står for, kan lese min kirkeblogg: http://mrvalghavard.blogspot.no/

Slik var mitt opprinnelige utkast til presentasjon/svar på spørsmålene:

1. Hvilke utfordringer ser du som viktige for Asker menighet?
Asker menighet må bevare en gudstjenesteform som tar hensyn til at Asker kirke er den eldste kirken i Asker med ansvar for å være kultur- og tradisjonsbærer. Samtidig må vi skape rom for gudstjenester med et moderne og folkelig musikk- og kulturuttrykk. Menigheten må tørre å stå på sin bekjennelse og ikke la seg friste til å bli en sekulær kirke tilpasset tidsånden.

2. Hva ønsker du å bidra med i Asker menighet?

Jeg stiller til valg til Oslo bispedømmeråd og ønsker der å fremme Asker-menighetenes interesser. Ved også å stille til valg til menighetsrådet, ønsker jeg en forankring i lokalmenigheten. I Asker menighet vil jeg jobbe videre med oppussing/modernisering av Askertun, og arbeide for en moderne og åpen folkekirke som et tydelig alternativ i et sekulært samfunn.

3. Hvilke utfordringer ser du som viktige for Kirken nasjonalt og internasjonalt?
Vår kirke har først og fremst noe å lære av kirker hvor man opplever vekst og fornyelse. Mens kirken i Norge opplever nedgang, vokser kirkene i andre land fordi man klarer å tilpasse seg en moderne tid og kultur. Vi kan gjennom misjon bidra til utvikling, evangelisering og diakonal innsats i kirker i andre land med større utfordringer og færre ressurser enn oss.