Bispedømmerådsvalget

Da Asker menighetsråd skulle foreslå kandidater til bispedømmerådsvalget, var jeg så "unorsk" at jeg foreslo meg selv! Etter 10 år i menighetsrådet, 6 år i fellesrådet og 4 år som leder av KAU, kunne det være spennende med nye utfordringer. Jeg mener jeg har kompetanse og erfaring til å kunne gjøre en god jobb i bispedømmerådet, og jeg tror jeg vil kunne være med på å gjøre en forskjell.

Å bli foreslått, er en ting. Å bli nominert, er noe helt annet. Det er mange kandidater som er spilt inn til nominasjonskomiteen. Og skulle jeg bli nominert, er det slett ingen enkel sak å bli valgt i konkurranse med sannsynligvis betydelig mer kjente kirkepolitikere. Kanskje jeg må trøste meg med at jeg etter to valgomganger klarte å slå nestleder i kirkerådet i kampen om andreplassen på vår forslagsliste! Kristin Gunleiksrud Råum er forøvrig en meget dyktig dame som fortjener en plass i bispedømmerådet, men som styremedlem i Åpen folkekirke, mener jeg hun burde stille på deres liste til valget.

Jeg har redegjort for mitt syn både i menighetrådet og til nominasjonskomiteen om motivasjonen for å stille til valg og om diverse standpunkt i kirkepolitiske saker. Jeg er dyktig lei av først og fremst å måtte svare på hva jeg mener om liturgi for vigsel av likekjønnede. Gi meg noen andre spørsmål å svare på i stedet! Jeg vil ikke bli valgt på grunn av standpunkt i en enkelt sak! Blir jeg nominert, skal jeg nok skrive her på bloggen om hva jeg mener om den saken, men i valgkampen ellers kommer jeg til å være taus, bortsett fra at min tilnærming til saken er at vi må legge til rette for at vi kan leve med flere syn på dette i vår kirke. Så er det sagt!