Sognepresten i Asker fikk 27. oktober stort oppslag i avisen Dagen om sine uttalelser om Israel på årets konfirmantleir. Kritikken kom fra en av konfirmantforeldrene. Så fulgte stort oppslag i Budstikka om det samme, og påfølgende leserinnlegg som vekselvis kritiserte eller støttet sognepresten.
Et av leserinnleggene var fra en person som i desember for to år siden reagerte på nåværende sogneprests uttalelser under en av førjulskonsertene om situasjonen i Palestina. Han hadde sendt brev til menighetsrådet og klaget, og ville vite hvordan menighetsrådet stilte seg til saken. Så langt er visstnok ikke henvendelsen besvart.
Ut over det som har stått i avisene, kjenner jeg ikke til hva som har blitt sagt verken på konfirmantleiren eller konserten for to år siden. Jeg kjenner bare til at sognepresten har et brennende engasjement for den kristen kirke i Palestina, og at han svært ofte bruker dette som utgangspunkt for sine prekener og betraktninger.
Jeg har bedt om at vi på menighetrådets møte 2. desember får en orientering om saken. Den er satt opp på sakskartet, og jeg håper at vi kan få en god samtale rundt dette.
Når det gjelder henvendelsen som kom til menighetsrådet i 2012, og som er gjengitt i Budstikka nå i november, forventer jeg at vi får gitt et svar. Dengang ble vi orientert om en hendelse under konserten, men at det forelå en konkret henvendelse stilet til menighetsrådet kom ikke fram. Det er en selvfølge at et offentlig valgt organ besvarer de henvendelser som rettes til det.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Asker menighetsråd fikk en orientering om sogneprestens uttalelser om Israel-/Palestina-konflikten på sitt møte 2. desember. Etter orienteringen uttrykte menighetsrådet sin støtte til sognepresten.
SvarSlettSelv gav jeg ham honnør for å løfte fram den palestinske kirkes vanskelige situasjon og belyse misbruk av bibelske tekster for å forsvare politiske standpunkt. Samtidig stilte jeg spørsmål ved hvor klokt det er å bruke en så vanskelig og spenningsfylt konflikt som eksempel i en andakt under en julekonsert i kirken. Likeledes må det være berettiget å stille spørsmål ved hvordan en så kompleks konflikt fremstilles for unge mennesker på en konfirmantleir.
Sogneprestens engasjement for de kristne i Palestina er beundringsverdig. Likevel har det slått meg at han bruker denne konflikten så ofte i sine prekener og betraktninger at man kan lure på om han har øye for andre folkegrupper og kirker som også lider urett. Når fokus ensidig er på Israel-/Palestina-konflikten, er det kanskje ikke underlig at noen begynner å lure på hans intensjoner. Kanskje hadde det vært en god idé for ham å fokusere annen urett også?
Det mest konstruktive på møtet var et forslag om å arrangere en temakveld i Asker menighet om konflikten i området. Det er kanskje en bedre arena for å belyse problemene og utfordringene enn i en preken/andakt. Da ville det være mulighet for sognepresten til også å utdype hva han mener om Israels rett til å eksistere og om han støtter Hamas i ett alt, for det er faktisk noen i menigheten som stiller seg disse spørsmålene, berettiget eller ikke berettiget.