Diakon og barnas stasjon

Odvar Omland foreslår i et innspill i Budstikka lørdag 14. juli at vår nytilsatte diakon kan sparke igang ballen med å etablere et dagtilbud i Asker for barn og foreldre med rusproblemer, etter modell av Barnas stasjon i Drammen. Det er kanskje en god idé. Der det offentlige ikke har noe tilbud, burde kirken og organisasjoner se en utfordring. Den kirkelige diakoni bør komme inn der mennesker med behov ikke får det de trenger.

Diakonstillingen ble imidlertid utvidet fra en deltidsstilling til en fulltidsstilling ved at menighetsrådet inndro stillingen som barne- og ungdomsarbeider. Forutsetningen var at diakonen skulle inn i noen av de oppgavene som tillå barne- og ungdomsarbeiderstillingen og videreføre disse. Da er det begrenset hvilke nye tiltak som kan iverksettes uten at det går ut over de etablerte tiltakene som skal videreføres.

Omlands tanke om et samarbeid mellom kirke og kommune er imidlertid god. Jeg har selv argumentert for at en utvidelse av diakonistillingen kunne gjøres ved å etablere et eller annet diakonalt prosjekt i samarbeid med det offentlige. Det er en effektiv måte for kirken til å skaffe lønnsmidler, og en gunstig ordning for kommunen som får løst noen av sine utfordringer på en økonomisk fordelaktig måte fordi en kirkelig stilling også genererer betydelig frivillig arbeid.

Skulle man få til et slikt samarbeidsprosjekt, vil dette frigjøre innsamlede lønnsmidler som i dag er bundet til diakonistillingen. Disse kunne brukes til deltidsstillinger innenfor dagens barne- og ungdomsarbeid for å sikre videreføring av de oppgaver barne- og ungdomsarbeideren tidligere hadde. I slikt arbeid tror jeg deltidsstillinger er mer lønnsomt og effektivt enn fulltidsstillinger.