Når Asker menighetsråd skal vedta ordning for hovedgudstjenesten i Asker menighet, vil jeg gå inn for at utdelingsmåten ved nattverd skal være intinksjon. Det betyr at den som deltar i nattverden kommer frem til presten, som gjerne står framme i koret, får en oblat og dypper den i vinen, spiser og går og setter seg igjen. Man slipper knefallet ved alterringen som for mange er "en høy terskel" å komme over. Intinksjon er mer inkluderende!
Jeg husker fra min ungdom at vi ikke fikk delta i nattverden før vi var konfirmert. Søndag etter konfirmasjon var det nattverdsgudstjeneste. Det var så stivt og høytidelig at ikke engang vi som stod frem som kristne i miljøet klarte å delta. I dag får barn være med på nattverden fra de er små. Jeg tror terskelen med fordel kan senkes ennå litt mer ved å innføre intinksjon i stedet for knefall som hovedordning i vår gudstjeneste.
Førstkommende søndag er det menighetsmøte på Askertun hvor den nye ordningen for gudstjenesten i Asker kirke skal diskuteres. Hører gjerne dine synspunkter om dette da!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Her er vi nok ikke enig Håvard. Jeg synes det er greit at intinksjon kan brukes fra tid til annen av praktiskke grunner, men ikke som hovedregel. Jeg husker også høytideligheten ved nattverden da jeg var ung og "redselen" for å delta. Den kom dog ikke av knefallet og høytideligheten, men skremselen om at hvis man ikke mottok nattverden med et rent hjerte, spiste og drakk man seg selv til døden. (helvete). Det å fysisk knele ned ved alterrongen er ikke bare høytidelig formalitet, men like mye en handling som på en god måte underbygger alvoret i den enkeltes religionsutførelse. I vårt daglige liv er det forskjell på å innta et målltid ved å sitte ned ved et dekket bord, og få seg noe å spise på en bensinstasjon.
SvarSlettI studietida ble jeg kjent med Edin Løvås og fikk erfaring med hvordan de praktiserte nattverden ved Sandom retreatsenter. Der var nattverden avslutning på et fellesskapsmåltid. Jeg forestiller meg at det var mer i pakt med hvoran nattverden ble praktisert blant de første kristne. Kanskje vanskelig å få til dette i en folkekirke, men ordningen med intinksjon synes jeg kommer fellesskapsmodellen noe nærmere enn knefallet som blir veldig individuelt orientert.
SvarSlett