Gudstjenestereformen

Den kristne dagsavisen Vårt Land skriver 11. april om en samtale mellom Stavanger-biskopen og leder av et av byens begravelsesbyråer. Bakgrunnen er at noen av prostene i bispedømmet har protestert mot byråets "skreddersydde" begravelser hvor de spiller favorittlåten til avdøde, blant annet Dire Straits' "Ticket to heaven". Lederen av begravelsesbyrået, som forøvrig er utdannet prest, uttaler at kirken må ta på alvor kulturskiftet i vårt samfunn. Mange går ikke i kirken, men har likevel et forhold til Jesus. De ønsker en andakt, men har et helt annet kultur- og musikkbilde som kirken må forholde seg til.

13. april refererer samme avis fra Luthersk Kirketidende hvor daglig leder i Acta, Espen Andreas Hasle, uttaler: "Hvis vi i Den norske kirke skal ta julenattens "en glede for hele folket" på alvor, er det en ting jeg lurer på: Hvorfor bruker vi da en så stor del av ressursene våre på kulturelle uttrykk som en svært liten del av befolkningen egentlig bryr seg om? Jeg har vanskelig for å se at det ligger en gjennomtenkt misjonsstrategi bak valg av kulturelt uttrykk i Den norske kirke. Når vi har som mål å være kirke for hele folket, er det for meg en naturlig tanke å være kulturelt relevante for hele folket".

I arbeidet med gudstjestereformen i Asker, har jeg uttrykt forståelse for at Asker kirke er en gammel kirke hvor det er naturlig at gudstjenesten preges av tradisjon. Men for oss som ikke er fortrolig med denne tradisjonen, som ønsker å uttrykke vår tro gjennom andre kulturuttrykk, håper jeg at menighetsrådet kan legge til rette for alternativer. Jeg har antydet at 75 % av gudstjenestene kan være etter tradisjonell form, så kunne de resterende 25 % ha et mer moderne kulturuttrykk. I Vardåsen kirke, som er en ny og moderne kirke, kunne man gjøre det motsatt!

Jeg tenker særlig på at gudstjenestene i større grad bør preges av den rytmiske musikksjangeren. Det hadde for meg vært å gjøre gudstjenesten aktuell og bygge bro mellom gudstjenestelivet og mitt hverdagsliv. Det blir galt for meg når gudstjenesteformen er helt løsrevet fra min hverdagskultur. Hadde Luther levd i vår tid, tror jeg han hadde skrevet sine salmer til noen av dagens populærmelodier! Og det skulle ikke forundre meg om Jesus hadde blitt med på Øya-festivalen om han hadde levd blant oss i dag!

For min del hadde jeg gjerne sett en forenkling og folkeliggjøring av andre sider av gudstjenesten også. Kirken har skapt en gudstjeneste som fungerer for de innvidde, men som mange troende synes blir for fjern fra deres hverdagliv og kultur til at de ønsker å oppsøke den jevnlig. Til daglig omgås jeg mennesker som tror og som ønsker å tilhøre kirken, men som synes gudstjenesten og kulturen er så fjern fra deres virkelighet at de ikke finner den relevant. Kan vi gjøre noe i forbindelse med gudstjenestereformen for å endre på dette?