Jeg valgte å ta undergrunnen til 116th St. og prøve meg i Temple baptist church som også var anbefalt, men her var det gudstjeneste først på kvelden. Kirkene ligger tett i Harlem, så litt lenger borte i gata fant jeg Canaan baptist church hvor jeg var velkommen.
Kirka var fylt til trengsel, både i hovedsalen og på galleriet. Jeg ble møtt av svingende gospelmusikk da jeg kom inn i kirka - et kor på rundt 50 medlemmer, piano og hammondorgel. Det var ikke først og fremst korsang. Det var allsang! Og hvilken allsang!! Koret ledet an og menigheten ble med i den svingende og karakteristiske gospelsounden. Til og med gamle damer hadde grooven og beveget seg rytmisk til musikken!
Det gjorde inntrykk på meg å se hvordan menighetens medlemmer var i stadig bevegelse, hilse på hverandre og gi hverandre varme omfavnelser. Til og med jeg som svett turist med kamera på magen fikk stadige håndtrykk og "God bless you!". Og prekenen var av den type som skapte begeistring og en følelse av at vi tilhørte en bevegelse som hadde i oppdrag å gå ut og skape en bedre og gladere verden!
Gudstjenesten ble avsluttet med nattverd og salmen "Når vi deler det brød som du oss gir" - en negro spiritual som også står i vår norske salmebok. Gospelmusikken er en motsats til negro spirituals og ble skapt etter at de svarte slavene fikk sin frihet. Den klagende sangen fra slavetiden ble byttet ut med glede, rytme og dans. De klagende sangene hører med i kirken, men jeg ønsker meg en overvekt av glad og rytmisk lovsang slik gudstjenesten i Canaan baptist church var et eksempel på!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar