Hvorfor bandrom?

Jeg hører til de lettrørte som ofte griner på kino - som oftest ved filmens slutt, men en gang også ved filmens begynnelse. Det var filmen om Tina Turners liv. I åpningsscenen synger hun som ung pike i den lokale kirkas kirkekor. Hennes rytme og sangglede overgår de andre, og etter flere tilsnakkelser blir hun sendt på dør. I scenen hvor hun vandrer bort fra kirka, spratt tårene i øynene mine.

Kanskje var det fordi jeg kom til å huske på hvordan vi som ungdommer fikk følelsen av å være uønsket med våre elektriske gitarer og trommesett i kirkene i Skiens-området. Som sinte ungdommer skrudde vi selvsagt lyden opp i håp om at sure damer med hatt og knute i nakken skulle forlate kirka. Det var vondt å ikke få lov til å benytte sin musikkform i den kirka vi ønsket å høre til. Heldigvis slapp vi til i større grad på bedehusene og i frikirkene.

I studietida fikk jeg være med på gospelkveldene i Trefoldighetskirka i Oslo. Når vi kom ut fra bønnestunden i kapellet, kunne kirka være stappfull med opptil 2 000 ungdommer. Da var det rytmene fra gitarer og tamburin og tverrfløyte som fylte kirkerommet. Det var salmesang og lovsang med ungdommens egen musikkform.

Under min tid i Salangen i Sør-Troms kom det noen damer fra misjonsforeningen og spurte om det var noe de kunne bidra med i ungdomsarbeidet. Jeg tenkte i mitt stille sinn at "hold dere unna, og ødelegg ikke ungdomsmiljøet med deres gammelmodige kultur", men besinnet meg og ba dem i stedet om å be om at vi kunne få startet opp et tensingkor. Damene ba, og koret ble dannet. På bakerste benk i kirka satt de og strålte, riktignok med fingrene i ørene! Verden går framover!!

Det har blitt meg fortalt at under en budsjettdebatt i kommunestyret i Slangen på 80-tallet, kom det forslag om å legge ned den kommunale ungdomsklubben fordi alle ungdommene gikk i kirka. Jeg tror ikke det hadde vært en god idé, men det sier noe om at når kirka møter ungdommen med aksept for deres egen kultur, så kommer de!

Da vi flyttet til Asker, gledet det meg at det fantes tilbud som Knøttene, Tempo og Tensing for mine og andres barn. For mange unge er dette veien inn i kirka. At vi også hadde Back in business for voksne, var en ekstra bonus for oss som gjerne vil videreføre eller oppleve på nytt noe av gleden ved å synge i "tensing-kor"! Mitt mål er å legge forholdene til rette for at den rytmiske musikkformen skal få gode vilkår i Asker menighet.

Når vi kan bruke 7 millioner på et orgel, så kan vi bruke 1 million på et bandrom. Så enkel er saken for meg. Tradisjonell kirkemusikk og rytmisk musikk må kunne leve side om side i kirka. Det innebærer at vi må legge forholdene til rette for begge tradisjoner. Nå er kanskje tiden kommet for å gjøre noe på band-siden.