Innovatører i kirken

Professor ved Norges handelshøyskole, Magne Supphellen, har skrevet en interessant artikkel på verdidebatt.no som også er gjengitt i dagsavisen Vårt Land torsdag 1. mars. Den handler om å gi plass til de utålmodige i menigheten - legge forholdene til rette for de som ønsker å bruke egne evner og anlegg og som vil bidra til en positiv forandring. Supphellen mener at kirken mister mange frivillige fordi de resultatorienterte og innovatørene forlater kirken på grunn av manglende spillerom.

Ofte er det de trofaste sliterne som verdsettes i kirken. De holder arbeidet igang, men er ikke alltid nyskapende. Engasjementet kan bikke over i konservatisme hvor det sentrale blir å videreføre tingene slik de alltid har vært. Derifra er det ikke langt til "museumsvokterne" som skal ha kirken som et kulturuttrykk fra vår 1000-årige kulturtradisjon.

Jeg har alltid opplevd kirken som lite endringsvillig og nyskapende. De kirkelige organisasjonen har, slik jeg kjenner dem, i mye større grad hatt evnen til å tilpasse seg og gi rom for kreativitet og nytenking. Det var på indremisjonens bedehus vi fikk lov til å ta i bruk trommer og elektriske gitarer, det var ungdomsforbundet som dro igang tensingbevegelsen, lederopplæring lærte jeg i skolelagsbevegelsen, teater og drama møtte jeg i ungdom i oppdrag, gospelkvelder kjente jeg bare til fra frikirkene i Skien før jeg ble med i stiftelsen "Guds Fred" i Oslo og opplevde hvordan man kunne samle over 1000 ungdommer i Trefoldighetskirken. Prosjektor hadde jeg brukt i et 10-år før jeg første gang så utstyret brukt i et kirkerom...

I Asker menighet har jeg opplevd mye positiv velvilje i forbindelse med bygging av bandrom og ballbinge, men det hadde aldri blitt noe av prosjektene hvis jeg ikke hadde stått beinhardt på og i prosessen "tråkket noen på tærne". Andre innovatører i menigheten har også kjempet i motvind for å få igjennom nyskapende tiltak. Særlig stor har motstanden vært mot å gjøre endringer i selve kirkerommet.

Ikke alle endringer er til det bedre. Ikke alle idéer bør realiseres. Men jeg tror så absolutt at kirken i det lange løp ville tjene stort på å gi rom for innovatørene og sikre seg at de ikke forsvinner over i andre organisasjoner fordi de ikke får spillerom hos oss.