Misjon i Asker menighet

Misjonsfokuset i Asker menighet er mindre enn det jeg er vant til fra andre sammenhenger. Vi har riktignok en vennskapsmenighet i Bangladesh, og jeg har hørt rykter om en misjonsgruppe, men i det store og hele opplever jeg at vi som menighet har lite fokus rettet utad og mot misjon.

I min barndoms menighet - Gjerpen utenfor Skien - hadde menigheten egne misjonærer både i Kamerun og i Bangladesh. Det skapte nærhet til misjonsorganisasjonene og bevisshet og engasjement rundt kirkens misjonsoppdrag.

I studietiden var jeg med i stiftelsen "Guds Fred". Evangelisering og sosialt arbeid hadde en sentral plass her. En stor andel av ungdommene som engasjerte seg hadde en bakgrunn som misjonærbarn. Andre var bevisst sitt misjonærkall og dro senere ut til både Ecuador, Kamerun, Buthan, Kina og Taiwan. Fremdeles treffer jeg venner fra den tida som fortsatt brenner for evangelisering og misjon, både på fulltid, deltid og som støtte for de som reiser ut.

7 år i Salangen menighet i Sør-Troms ga meg også en solid erfaring med misjonsengasjementet i en vanlig statskirkemenighet. Her var det misjonsforeninger i regi av både Misjonsselskapet, Santalmisjonen og Misjonssambandet, og menighetsarbeidets fokus på misjon var preget av en menighetsrådsleder med familie som hadde 10 års erfaring som misjonærer i Kamerun.

I Asker menighet har vi et internasjonalt utvalg. Jeg savner misjonsaspektet i mandatet for dette utvalget. Det nye menighetsrådet har sagt at det vil gjennomgå mandatene til alle utvalg og råd. Noe av det første vi bør gjøre er å tydeliggjøre misjonsaspektet i mandatet til internasjonalt utvalg. Få ting er vel klarere i bibelen og vår kristne tradisjon enn oppfordringen til å forkynne evangeliet for alle folkeslag!