De første årene jeg bodde i Asker la jeg merke til alle nissene som pyntet bygningene i Asker sentrum i adventstiden - på tak og fra vegger og i bortgjemte kroker kikket disse norske fjøsnissene på oss. Riktig koselig var det! Å få øye på noe i sentrum som minnet om den kristne høytiden derimot, var så og si umulig. Det begrenset seg til noen engler på juletrærne på Trekanten.
I to år prøvde Asker-menighetene seg med en stall eller julekrybbe i Asker sentrum. Den skulle minne om at julen var noe mer enn bare shopping og julegaver. Vi markerte også Kirkens nødhjelps innsamlingsaksjon til dem som trenger en håndsrekning fra oss som er litt bedre stilt. Denne julen klarte vi imidlertid ikke å gjennomføre denne markeringen.
Nissen står for meg som et symbol på kjøpekulturen og det overdrevne forbruket i vår vestlige verden. Et symbol på en livsstil som er i ferd med å ødelegge Guds skaperverk. Stallen og barnet i krybben representerer enkelheten og kallet til et nytt og annerledes liv. Jeg skulle ønske at kirken kunne vært litt mer tydelig på enkelhet og alternativ livsstil i juletiden. Jeg skulle ønske at vår kirke kunne vært litt mer motkultur. Og jeg skulle ønske at vi kunne vært litt mer synlig når det gjelder å utfordre markedskreftene som tjener litt for gode penger på "det glade budskap".
Det er flott at kirkene fylles i julehøytiden. Flott at folk vil ha med seg noe av høytiden og stemningen kirken kan gi. Men det finnes en grense for hvor langt kirken kan gå i å lage stemning og backe opp under en kultur som snarere setter forbruk enn Jesus i sentrum. Kanskje kirken burde tørre å være motkultur i julegudstjenestene også? Kanskje vi burde tørre å utfordre de besøkende på julegudstjenestene til omvedelse fra en livsstil som vår klode ikke tåler? Kanskje vi noe tydeligere burde skildre den himmelvide avstanden mellom fattigdommen i stallen og vår overflod? Kanskje det ikke hadde gjort noe om folk gikk hjem med ørlite grann dårlig samvittighet slik at de fikk en utfordring til å redusere juleforbruket noen hakk neste år?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar