Halve høstferien tilbragte jeg sammen med familien i Paris. Vi besøkte Eiffeltårnet og Triumfbuen, seilte på Seinen, så Mona Lisa i Louvre og de franske impresjonistenes malerier i d'Orsay. Vi vandret Champs Elysees og spiste på franske restauranter.
I Sacré-Coeur tente jeg lys og ba noen bønner, i Notre-Dame lot jeg meg imponere av det mektige byggverket og i Sainte-Chapelle studerte jeg de vakre glassmaleriene.
Sistnevnte kirke ble stygt ramponert under den franske revolusjon. Det var vel uttrykk for hat mot en kirke som valgte feil og støttet kongemakten i undertykkelsen av folket. Det er bismaken ved å besøke disse mektige kirkebygg at de ble bygget av herskere som ikke akkurat satte kirkens herre i sentrum...
Det er sagt at England slapp revolusjonen og det intense hatet mot kirken på grunn av William Booth -frelsesarmeens grunnlegger. Om det er sant, vet jeg ikke. Han stod i hvert fall på de fattige og undertryktes side!
Noen ganger tenker jeg at det beste uttrykket for Jesu vilje i Asker er det arbeidet Kirkens feltarbeid gjør. Kanskje det er der Jesus hadde vært hvis han hadde vært blant oss i dag? Testen på en sann kirke er kanskje om vi har rom for de fattige og undertrykte, de som Jesus selv henvendte seg til.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar